Kombikupè er en ny bilstil. Men går det å forene det sportige kupèbegrepet med kombiens lastemuligheter? Vi har testet tre kombi-kupeèr. VW Scirocco TS, Saab Combi Coupè og Ford Capri II Ghia. Og svaret er ja. Kombikupeèn er framtidens sportslige familie bil.
Et fastback karosseri med åpningsbar bakrute og nedfellbart baksete som gir
kombimuligheter. Er dette en smart biltype, eller bare enda en av bilverdens
mange unødvendige motepåfunn?
For å få svar på dette spørsmålet har "Teknikens Värld" testet de tre
kombikupeène som man har begynt å selge i Sverige det siste året: Saab 99 Combi
Coupe, Ford Capri II Ghia og VW Scirocco TS.
For snart et år siden presenterte Saab sin variant på dette temaet under det
noe misvisende navnet Combi Coupe.
La gå for Combi, men noen Coupe er det definitivt ikke snakk om. Ford Capri II,
som kom til Sverige i begynnelsen av året, passer betydelig bedre til betegnelsen
kombikupè. Men i motsetning til Saaben er den ellers en helt konvensjonell bil.
Motoren fremme, drivhjulene bak, hel bakaksel og bladfjærer.
Vi valgte oss Ghia versjonen, som takket være litt ekstra luksusutstyr og en 2.3
liters V6`er på 108 Hk DIN koster hele 34 000 SEK. Med automatkasse stiger
prisen ytterligere til kr. 35 740.-, mens den enklere XL modellen med en rekke
firer på 1600 cm3 "bare" koster 25 260 kr.
Under de tre første dagene kjørte vi nærmere 150 mil på alle slags veier med
de tre bilene. Med syv personer, bagasje pluss diverse camping-utstyr, en
gummibåt mm.
I Falkenberg fikk vi også tid til en formiddag med hardkjøring på Västkustbanen,
og den fjerde dagen ble brukt til å finne frem alle de viktige data og prestanda.
Mandag:
Dagens første 20 mils pass innholdt motorvei fra Stockholm til Järna, vanlig
landevei over Katrineholm til Vingåker og så noen mil med grusvei over Marsjö
til Igelfors. Det er en het sommerdag og samtlige deltagere klager over
utillstrekkelig ventilasjon i bilene.
Åke og Ingamarie er ikke fornøyde med Caprien. Riktignok går det å få hyggelig
ventilasjon gjennom å åpne de begge fremre og bakre siderutene, men Åke har
synspunkter på bilens oppførsel på grusvei:
-Den er uhyggelig og spor-følsom, bakvognen hopper lett i sideleie og styringen
kjennes upresis.
Neste etappe inneholder også grusveier, asfaltert landevei og motorvei. Vi
kjører over Borensberg, Skänninge og etter Mjölby E4 sydover til Gyllene Uttern
sør om Gränna. Der tar vi pause og bytter biler igjen. Robert og Anette som sist
har kjørt Capri har hatt en skjønn reise:
-Caprien er en bra langtursvogn, synes Robert. Men heller ikke han er helt
fornøyd med styring og veiegenskaper. Dessuten er sikten bakover ikke noe særlig.
Motoren derimot er hærlig stille og råsterk. Likt de andre har jeg sittet skjønt
i Caprien og nytt motorens fine drag.
Men jeg irriterer meg på at det er så trangt rundt føttene. Tå-spissene slår
nærmest i "taket" ovenfor pedalene, til tross for at jeg bare har 41 i sko nummer.
Dessuten er det slitsom å ikke ha noe støtte for venstrefoten.
Tirsdag:
Solen skinner fremdeles fra en klarblå himmel, når vi gir oss ut på
västkystbanen. Det er en kort, 2 km, og ganske lett bane, i det minst om man
kjører med biler som ikke er raskere enn de her tre. Caprien krenget betydelig
mer enn de andre i svingene, og den tunge V6`eren gjorde den klart understyrt.
Men det gikk lett å kompensere med gassen slik at bakvognen fløt ut en smule,
selv om det hvinte fælt i dekkene. Ved sterke oppbremsninger forekom en viss
instabilitet i bakvognen, men det ble aldri mer enn en lett viftning med rumpa.
Motoren er imponerende råsterk, og aksellerasjonen er betydelig bedre enn hva
man tror når man sitter inne i bilen. Men på banen irriterte vi oss over det
merkelige faktum at turtelleren mangler rød markering.
Girkassen hadde vi heller ikke noe større behov for ute på banen, takket være
motorens styrke. Og like bra var det, for det var ikke noe fornøyelig å bruke
den. Den er treg og langsom. Bremsene forårsaket ingen klager før slutten av
banekjøringen, da de viste tendenser til å dra skjevt.
Så kom regnværet, og vi fortsatte gjennom Halmstad og kom in på en krokete vei mellom Veinge og Markaryd. Regnskurene var mange og jeg rakk å bli ordentlig lei av Capriens pusserbryter, to trykknapper på instrymentpanelet i stedet for en ordentlig spak på ratt stangen. Dessuten kunne vinduspusserne med fordel hatt en større pusseflate. På den andre siden hadde den fordelen av å ha tørkere på bakruten, hvilket Ghia versjonen av Caprien er utstyrt med. På den betydelig billigere XL modellen får man betale ekstra for denne detaljen, men det er en klok investering på biler av den her typen biler med store bakruter.
Onsdag:
Etter Nybro og Kalmar kjører vi nordover på brede og fine vei nr. 15 over
Oskarshamn og Västervik. Robert kjører Capri sammen med Inge og PeO, og han er
fortsatt fornøyd med de skjønne setene:
-Men en automatkasse hadde vært å foredra. Denne manuelle kassen er ikke noe særlig
og motoren er som gjort for en automatkasse. (Svenske Ford har også meget riktig
bestemt seg for i fortsettelsen bare ta inn Ghia versjonen med automat-kasse).
PeO synes også at baksetet er bra i Caprien, men at det er litt trang til bena og
lavt under taket.
Til sist tar vi inn på noen grusveier før vi tar E4 hjem til redaksjonen for en
gjennomgang.
Saab 99 Combi Coupe er den beste og mest fornuftige av disse tre bilene.
"En riktig gutteracer, lød den enige dommen om VW Scirocco TS.
Ford Capri II Ghia er en uvanlig bra euroamerikaner, en lang-tursbil for den som
er ute etter litt ekstra luksus.
Men som langtursvogn har den sine begrensninger. Skal man reise fire får bagasjen
begrenses. Derimot er utstyrslisten rikholdig denne luksusversjonen av Capri.
Bl.a inngår dimmelys og pussere på bakruten.
Tre ulike biler i ulike prisklasser, men de representerer alle en praktisk trend
innen bilindustrien. Kombikupè er ikke et motebegrep, den har kommet for å bli!
Torsdag:
Dagens overraskelse for vår testingeniør Rolf Eriksson blev Caprien. Til tross
for sin store motor dro den bare ubetydlig mer bensin enn Saaben i de lavere
fartsregistrene. I 110 km/t var den til og med noe mer sparsommelig.
Sciroccoen var ikke uventet den minst tørste av de tre. Dessuten var den rasktest,
bortsett til 130 km/t da Caprien tok den igjen.