Capri historie i USA
Av: Runar Jansen
imported by Lincoln/ Mercury.

-En viktig del av Ford Capri´s historie var det amerikanske markedet. Ikke bare er bilen et utspring fra Mustangen, men det ikke alle vet er at den også ble en stor salgssucce i USA og Canada, ihvertfall de første årene.

Faktisk er mer enn 1/4 del av alle produserte Ford Caprier levert "over there". Nærmere bestemt 513 449 biler i perioden 1970 til 1977. Av en totalproduksjon i samme periode, på 1 358 848 biler vil det si at nesten halvparten av Capriene ble sendt til USA og Canada. (Canada hadde Capri MK II ut 1978). Men salget sank dramatisk, og når det i August 1977 ble satt en stopper for videre import, spøkte det også for produksjon av MK III her hjemme. I USA finnes kun MK I Og MK II.

-Jeg skal her prøve å gi en innførelse i Capriens historie i USA. Det vil bli for mye å ramse opp alle utstyrsvarianter og hva de inneholdt til detalj, så jeg vil kun fokusere på forskjellene mellom de europeiske og amerikanske variantene.

Jeg gjør oppmerksom på at det vil refereres til modellår og ikke kalenderår. Modellårene begynner vanligvis i September, foregående kalenderår.

-Bilen ble lansert under slagordet: Capri, the sexy european. Og var ikke å få kjøpt hos Ford forhandlerne, men hos datterselskapet Lincoln/ Mercury. Ford emblemet var heller ikke å finne noe sted på bilen. Her ble bilene registrert som Mercury Capri, selv om heller ikke noe Mercury emblem var å finne på bilene.

Den gjorde sin debut på New York Motor Show 4 april 1970. Når New York messen var over hadde Ford i Tyskland sikret seg ordre på en verdi av tre millioner dollar. All Capri i USA kom fra Køln i Tyskland, men det finnes bevis på at noen få eksemplarer i begynnelsen ble satt sammen i England

-Den første modellen ankom USA halvveis i 1970 modellåret, og var utstyrt med 1600 OHV Kent motor på 71 hestekrefter, fordi denne motoren fra tidligere var godkjent fra USA importen av Cortina. Prisene startet på 2300 Dollar. Den amerikanske utgaven hadde en del fravik fra den europeiske. Det mest synlige i første øyenkast er fronten med dobbelt sett runde lykter, med lyktinnfatning lik RS 2600, og kombinert blinklys og kjørelys i grillen.

-Modellbetegnelsene var ikke delt opp i GT, L, XL og XLR som hjemme. Det første året var bilene utstyrt med en pen blanding av XLR utstyrspakken.

-Istedet fantes en "Decor group options" pakkeløsning som inneholdt konturformede bakseter, midtkonsoll med VDO klokke, kartlampe, håndbrekkvarsellampe, lærkledd ratt og girkule samt svart grill med to-tone signalhorn. Det skal sies at de fleste Capri kunder i USA valgte å ta med denne ekstrautstyrspakken. Altså fikk du ikke GT instrumentene, R lakkering, ryggelys eller oppvarmet bakrute. Men til gjengjeld hadde den en del standard utstyr som ikke var å få her.

-Alle bilene hadde scoop i panseret og der stod det som nevnt Capri istedet for Ford. Videre hadde den firkantede røde sidemarkeringslys på sidene bak, og oransje markeringslys på framskjermene. Alle modellene hadde vippbare sideruter bak, og automatchoke. Innvendig fantes det nakkestøtter til framsetene.

-I tillegg kunne man som ekstrautstyr, velge fritt mellom svart vinyltak, soltak, AM eller AM/FM radio, aircondition og 185 x 13 BSW dekk.

-Det var strenge avgassregler i USA, så Caprien var her utstyrt med en "Imco" (Improved Combustion) eksos utslipp kontroll system, for å imøtekomme de nye utslippsreguleringene.

-Til tross for den svake 1.6 liters motoren og at ikke automatgir var tilgjengelig, solgte Caprien 15 000 eksemplarer det første modellåret i USA.

Det er litt pussig å tenke på, at Caprien ofte ble sammenlignet med andre "US-small cars", som Ford Pinto og Chevrolet Vega. Dette kommer av at de fleste amerikanske biler på tiden veide cirka to tonn, og hadde store V8´ere.

-Høsten 1970 ble også den 100 hesters sterke 2.0 OHC Pinto motoren med "twin choke Weber forgasser" tilgjengelig, som et alternativ til 1.6 literen. Til 2.0 literen kunne man også få Borg Warner 35, 3 trinns automatgir på bestilling, hvilket de fleste amerikanere selvfølgelig valgte seg.

Blant mange Capri entusiaster i statene idag, regnes denne 1971 mod. 2.0 liters Caprien for den mest artige Capri modell tilgjengelig i USA noensinne.

Prisene i 1971 var for 1.6 literen fra 2400 Dollar, og for 2.0 literen 2700 Dollar: Introduseringen av 2.0 literen og automatgiret løftet salget til over 53 000 solgte eksemplarer.

-Høsten 1971 fikk amerikanerne endelig se den første Capri med V6, når 1972 modellene ble lansert. Det var en 2.6 liter forgassermotor på 107 hk. Altså langt ifra noen racer lik den europeiske RS 2600 med innsprøytning. V6 modellen hadde svart matt lakkert rompe, kanaler og grill. Som skulle bli standard på alle MK I, V6 Caprier. Full instrumentering og 185/13 dekk var også standard på V6 modellen. En ny eksteriør utstyrspakke for 1972, inkluderte beskyttelseslist langs karosseriet utvendig, krommede hjulbuelister, krommede felgringer og "GK" emblemer.

-Selv om RS 2600 modellen aldri ble lansert for amerikanerne, ha allikevel et ukjent, men lite antall eksemplarer klart å komme seg over dammen.

-Fortsatt var også 1.6 og 2.0 liters variantene tilgjengelige, men de ble lidende av enda flere utslippskrav. 1.6 literen var redusert til bare 64 hk.

-I løpet av 1972 erstattet C4 automatkassen, den tidligere Borg Warner.

-Capri med V6 løftet salget opp i nye høyder, med godt over 80 000 solgte i 1972.

-September 1972 ble -73 facelift modellene lansert samtidig som i Europa. Capri 1600 var nå fjernet fra modellprogrammet. Bilene hadde fått samme nye interiør og forbedringer som de Europeiske modellene, men utstyrspakkene var de samme som før. Man kunne velge ekstrautstyr i pakkeløsning som nå i tillegg inneholdt oppvarmet bakrute.

-Soltak, vinyltak, radio og aircondition var fortsatt ekstrautstyr på begge bilene, men nå kunne man velge mellom "factory-air" og "dealer installed-air", mot tidligere bare "dealer intalled". På Capri 2000 var nå GT instrumenter tilgjengelig mot noen ekstra dollar. Nytt var at bilene hadde fått sikkerhets bjelker i dørene og varslingslampe for sikkerhetsbeltene, ny grill og lyktinnfatning lik den europeiske 3.0 GXL.

-Bilen var nå utstyrt med større og forsterkede støtfangere fremme. Inne i fangeren lå det et stålrør for ekstra styrke, som var festet i to støtmottakere som igjen gikk under bilen. Mellom fangeren og karosseriet var det støpt hardgummi i sort. Alt dette for å oppfylle de nye kravene om å tåle en støt i 5 mph uten å skade bensin, avkjøling, bremse, eksos og styremekanisme. Sent i modellåret ble det også montert forsterkede fangere bak.

Flere og strengere utslippskrav ble igjen vedtatt, som nok engang reduserte effekten på bilene. I California hadde de hele tiden de strengeste kravene. Ford oppgav ikke noe effekttall for -73 modellene, men et uoffesielt tall for 2.0 literen er 93 hk. 2.6 literens effekt var den samme som tidligere.

Capri solgte i nærmere 120 000 eksemplarer i statene 1973, og det gjorde Capri til den nest mest importerte bil i USA dette året, kun slått av VW boble. Faktisk var det kun VW, Toyota og Datsun som solgte mer enn Capri, og alle disse hadde flere modeller.

- Nøyaktig et år senere, (mens man begynte produksjonen av MK II for det europeiske markedet, fortsatte man samtidig å lage MK I for USA og Canada), var det igjen på tide med noen forandringer. Nå er 2.6 liter V6 versjonen byttet ut med 2.8 liter, også denne med forgasser. Samme motor som også fantes i Mustang II. Den nye motoren klarte cirka 180 km/t og 0-100 på 10.8 sek. Den var på 105 hk, mot 2.6 literen på 107 hk. V-6 versjonen har fortsatt bredere dekk, spesiell lakk og nå også racing speil.

-Capri 2000 er den samme bortsett fra at nå hadde også den GT instrumenter som standard. Bilene har igjen fått enda kraftigere støtfangere, for igjen å oppfylle enda strengere krav fra myndighetenes side. Støtfangerne ble lakkert i samme farge som bilene. Utstyrspakken inneholder nå også elektrisk styrt speil på venstre side.

Alt dette gjorde en USA Capri ca. 200 kg tyngre enn en vanlig europeisk Capri.

-Årsaken til at 2.8 literen hadde færre hk enn 2.6 literen, er igjen nye krav fra myndighetene om eksosutslipp. "Exhaust Gas Resurculation" (EGR) systemet ble brukt på alle 1974 modellene. Det gikk ut på å at en del av eksosgassen gikk tilbake til inntaket. I California hadde man i tillegg en "Thermactor" luft pumpe som førte luft inn i eksos manifolden for å brenne bensin rester i eksosen. 2.0 literen var nå redusert til 80 hk.

-Til tross for disse mørketallene kom Caprien bedre ut enn mange av de amerikanske bilene. Mustang II fikk sin V8 installert lenge før planglagt, fordi altfor mange V6 Caprier kjørte ifra V6 Mustangen. Men det er hevdet at selv V8 Mustangen hadde problemer med å kjøre fra en Capri med sekser.

-Det ble ikke importert noen nye Caprier til USA i 1975. Capri hadde steget veldig i pris den siste tiden. Nærmere bestemt 1000 $ på to år, hvilket tilsvarer en prisøkning på 35 %. Oljekrisen var over oss og alle bilmerker solgte generellt dårlig. L/M måtte sette ned prisene for å bli kvitt de siste 1974 MK I modellene, men da forsvant de også til gjengjeld veldig fort.

-Mens CAPRI II ble lansert i Europa tidlig i 1974 kom den ikke til statene før langt ut i 75, og ble derfor lansert som -76 modeller. Dette pga sviktende salg av MK I 1974 modellene, og de forandringene som var nødvendige for å tilpasse den det amerikanske markedet, med hensyn til avgass og sikkerhetsregler.

-Den nye Capri II hadde fortsatt like kraftige støtfangere som forgjengeren, dobble runde lykter, sidemarkeringslys, grill med blink/parklys og det stod fortsatt CAPRI i grillen istedet for Ford.

-Den nye modellen var den første Capri som ble levert med katalysator, og blyfri bensin var en nødvendighet.

-På standardutgaven var nå 2.0 literen byttet ut med en 2.3 OHC, rekkefirer som gav en effekt på 88 hk. Motoren ble først produsert i Ohio, men produksjonen ble tidlig flyttet til Brazil. Den nye 2.3 literen tolererte bedre blyfri bensin, servo pumper, aircondition og automatgir enn 2.0 literen, men den gikk allikevel aldri like bra.

-Alternativet var V6 2.8 liter (fortsatt med forgasser), som nå hadde øket til 109 hk. Dette takket være katalysatoren som reduserte utslippene uten å samtidig stjele effekt.

-Ford C-3 automatgirkassen erstattet C-4 kassen.

-Typeinndelingen var blitt litt annerledes enn tidligere, men fortsatt kunne man "skreddersy" bilen veldig mye etter sitt eget ønske. I USA het standardutgaven bare Capri II, deretter fulgte Ghia og Capri II V-6. Alle de tre modellene var tilgjengelige med "Decor group options".

-Standardutgaven med 2.3 liters motor var fullstendig ribbet for fancy utstyr og kostet $ 4234. Selv ting som var standard på europeiske L, var kun tilgjengelig som ekstrautstyr. Men den hadde allikevel nedfellbar baksete rygg, selv om ryggen ikke var til å dele i to, og i motsetning til i europa hadde den full instrumentering.

-"Decor Group Option" kan utstyrsmessig sammenlignes med XL/GL utgaven. Men den hadde også en lekker nøttetre imitasjon rundt instrumentene. I tillegg fikk man kartleserlampe og åpningsbare sideruter bak.

-Ghia versjonen kan sammenlignes med den europeiske Ghia modellen. Den hadde samme interiør og utstyr, men speilene utvendig var av Racing-typen lakkert i samme farge som bilen, speilene var justerbare fra innsiden. Ghia hadde også åpningsbare sideruter bak og nøttetre i dashbord som standard.

-Alle de tre nevnte typebetegnelser kunne også fåes med 2.8 liters V6 med alt ekstra det skulle kreve. Som større bremser, clutch, girkasse, avkjøling, dobbelt eksosanlegg og 185/70 x 13 dekk på 5,5" Ghia aluminium felg.

-I tillegg kunne man fritt velge mellom følgende ekstrautstyr. Noe av det standard i Europa, annet ikke tilgjengelig i det hele tatt. Soltak ($ 181), radio ($ 281), fabrikkmontert aircondition ($ 439), varmetråder i bakrute (påbudt i staten New York), vindusspyler og pusser på bakrute ($ 48), automatgir, farget glass ( påbudt ved air cond. $ 47), servo, vinyltak og vinylteppe å legge over bagasje.

-Aluminiums felger og el. styrte speil som var standard på Ghia, var også mulig å få som ekstrautstyr til de øvrige modellene. Alle bilene hadde imidlertid sikkerhetsbjelker i dørene og varsellampe for sikkerhetsbeltene. En Ghia modell med V6 og alt ekstrautstyr ble en god del tyngre enn en europeisk MK II. Mens den europeiske Caprien veide fra 1 010 - 1 170 kg, veide en USA modell fra 1 174 - 1 379 kg. Vekten på de best utstyrte V6 modellene førte ofte til problemer med overopphetede bremseskiver.

-Tross gode resensjoner i motorpresse ble ikke MK II noen salgssuccé i USA. Capri var blitt betraktelig dyrere enn ved introduksjonen få år tidligere. En California Ghia modell kostet nå $ 6000, men den var fortsatt konkurransedyktig i pris mot biler i samme klasse med samme utstyr. Dette ble også brukt i reklamen.

Tilslutt fikk et firma med navn American Sunroof, tilslag på å serieprodusere et stylingkit de hadde kommet opp med, for at bilen skulle bli mer tiltalende og lette det dårlige salget.

-Det som oftest ble trukket frem av amerikanske motorjournalister ved Capri, var solid Tysk kvalitet, ("solid as a Merchedes", fantes bla. å lese), sterke motorer, mye utstyr for en rimelig penge, lavt bensinforbruk og veldig sterke bremser. Det de klaget oftest på var vindsuset rundt karroseriet.

Capri Shadow.

-Allerede i løpet av 1976 kom det nye Capri modeller på programmet. Deriblant Shadow og "S". Shadow var en vanlig standard Capri med frontspoiler, bakrutesjalusi, "Duck-tail" hekkespoiler og to doble tape striper tvers over bilen, med skriften "Shadow" på panser, bakspoiler og midt på dørene. Stylingen var levert av Roger Chastains "American Sunroof".

-1977 ble det siste året for europeiske Capri i USA, og det bød på en del spennende modeller. Modellprogrammet så nå slikt ut: Capri, Capri S, Capri Ghia og Capri Rally Cat.

Capri Black Gold.

Standard Caprien var uforandret fra året før, men nytt av året var (som i europa) Capri S ($ 241, 1977). Populært kalt Black Gold/Black Cat eller White Gold/White Cat eller Ghost Cat (kjært barn har mange navn). Ganske enkelt fordi fargekombinasjonene kun var svart eller hvit, med gull dekor lik den europeiske Midnight, populært kalt JPS (John Player Special). Interiøret var også likt som på Midnight, svart med gull detaljer. Mens Midnight hadde 4 ekede RS felger med gullinnfeldt, hadde B/W Gold, Ghia felger med innfelte gullpartier. "S" var den eneste av modellene i USA som hadde utvendige speil på begge sider,men den hadde ikke front og hekkspoiler, som var så karakteristisk for den europeiske "S" modellen.

-Ghia modellen hadde nå blitt utsatt for endel nedskjæringer i utstyret. Bilen fremstod nå likt det som tidligere ble kalt "Decor Group Option". Altså med vinyltrekk i seter og dører, og ingen Ghia felger. De var nå kun tilgjengelig på "S" eller som ekstrautstyr. Ekstrautstyret forøvrig var det samme som tidligere.

-Som tidligere er alle de tre modellene tilgjengelige med 2.8 liters V6.

Capri Rally Cat.

-Capri Rally Cat, var en hvilken som helst av de tre modellene, med en styling pakke som inneholdt "Duck-tail" hekkespoiler, og en dobbel dekorstripe i sort eller hvit. Som gikk fra frontfanger og til scoopet på panseret, for å fortsette på koffertluke og ned bakre støtfanger. Pluss dekorstripe på hver side av bilen, langs nedre kant av døra med bokstavene CAPRI. Rally Cat avløste modellen som tidligere ble kalt Shadow.

-I august 1977 opphørte samarbeidet med Capri i USA. De offesielle grunnene til det var for det første at US-dollaren sank i forhold til D-marken, at det var for vanskelig å tilfredsstille de strenge miljøkravene og så påstod de at det ikke fantes noe marked for mindre sport kupeèr. Mens det var åpenbart at amerikanerne heller ville konsentrere seg om å selge Mustangen på hjemmebane. Det var nemlig ikke populært at Capri kjørte fra Mustangen både i fart og salgstall. At det ble annonsert mye mindre for Capri etter introduksjonen av Mustang II underbygger dette.

Capri II ble solgt videre ut i 1978 for å tømme lagerne, og slik ble endel biler registrert som 1978 modeller.

-Det hører også med til historien at mens det i begynnelsen var Mustang som gav inspirasjon til Capris fødsel, endte det til slutt opp med at flere av Capris komponenter ble brukt på Mustangen, og Capri ble en av de viktigste foregangsbildene for Ford i Dearborn i utviklingen av senere bilmodeller. Bl.a ble det laget et Capri basert stylingsett til Mustangen, men dette kom aldri i serieproduksjon.

-To år senere kom Mercury istedet med en Mustang basert Capri, som er en helt annen bil enn den europeiske MK III.